Hei, jeg er lærling å har fått i oppgave og regne ut kortslutningsstrømmer.

oppgaven: kunden har en brønn oppe i fjellsiden for forsyning av vann til bygget og der vil han ha en varmekabel på 2250W som skal forhindre frysing av vanninntak. Brønnen er 165 meter ifra huset.

Verdiene jeg har opplyst er: ik3 maks: 3,710ka

Ik2 min: 2,470ka

Ik1 maks: 2,137ka

Ik min: 1,586ka

nett typer er: TN-C-S 400V

Er det noen som kan hjelpe litt med utregninger ?

Rehabilitering av sikringsskap anses som vedlikehold, og NEk400:2014 trenger ikke følges. Når det er sagt så er det ikke uten grunn vi har fått diverse krav, f.eks jordfeilvern på hver kurs og overspenningsvern.

Spørsmålet 1: I bystrøk, boliger som ikke ligger utsatt til mhp lyn, med utelukkende kabel fordelingssanlegg ( ikke luftstrekk) - vil et overspeningsvern i praksis han noen funksjon - i hvilke situasjoner? Hva er argumentet for at kunden skal betale for et overspenningsvern når sikringsskap oppgraderes?

Spørsmål 2: Samme setting som over, men det er snakk om en 10 etasjer høy boligblokk. Fortsatt snakk om rehab av alle leilighetskapene - -hva er argumentet for overspenningsvern i hvert skap? Blir det annerledes her enn i eksempelet over mhp på at du kanskje er mer lynutsatt pga høyden - og vil da et vern i den enkelte tavle fungere mot dette lynet? ser for meg at korteste vei til jord er via et lynavledersystem som ikek går vi tavlene, men koblet til samme "moder jord"

Hei.

Vi jobber på et stort prosjekt med mye kabelbro og ventilasjon + sprinkleranlegg som skal jordes. Er det lov å legge 25mm2 jordingskabel på kabelbro og koble seg med C-press på denne og ut til ventilasjonsrør og sprinklerrør? Eller må alle Utjenvingsforbindelser ha hver sin jording?

hilsen Christoffer

Hei,

Hvordan blir elsikkerheten ¨hjemlet¨ i heisdirektivet? Slik jeg ser det i heisdirektivet står det for lite der til at det skal være relevant tror jeg, har funnet dette:

1.6.4 Elektrisk utstyr skal være installert og tilkoplet på en slik måte at

a) det ikke kan forekomme noen forveksling med kretser som ikke har direkte forbindelse med heisen,

b) strømtilførselen kan koples når heisen er belastet,

c) heisens bevegelser er avhengige av elektriske sikkerhetsinnretninger som er plassert i en uavhengig elektrisk sikkerhetskrets,

Tilsvarende norm i Maskindirektivet henviser videre til FEU når det gjelder elsikkerheten, og den henviser vel videre til 60204-1 som igjen henviser (på enkelte punkt til NEK400) som da igjen er en måte og tilfredstille FEL på.

Jeg antar da at for eksempel lys som skal monteres i heisen, og kobles til heisens fordelingstavle blir en del av heisen/maskinen, el sikkerhetsmessig kan dette da uføres iht. FEU/NEK400/FEL (basert på "tankerekken" over)

Om lys hentes fra hovedtavle blir det da en installasjon iht. NEK400/FEL men må gjerne gjøres en risikovurdering sammen med heisleverandør, og evt. se på utjevningsforbindelser til heisskinne etc.

Men hva da med den generelle installasjonen i heisen, dette er jo normalt noe heismontørene gjør på plassen, de må jo ha et regelverk og forholde seg til? Eller jobber de 100% etter leverandørens anvisninger og alt av el sikkerhetsmessige vurderinger ligger på leverandør?

Hei,

Er det noen som kjenner til om det går an å bruke Febdok til å dokumenter og beregne 48V batterianlegg?

Hei, jeg har et par spørsmål angående oppkobling av såkalt "Simple Apparatus": Jeg ser når jeg gjør et søk på dette at det ikke er nødvendig med ATEX sertifikat og antagelig trenger da ikke utstyret å merkes Exi heller? Men det ser ut til at en slik "passiv komponent" skal kobles som en Exi loop, dvs med barriere og feltkabel merket blå, stemmer dette? Hvilken dokumentasjon kreves for å bevise at dette er en "Simple Apparatus"?

mvh Vigdis

Hei, dersom everket ber installatørbedrift ta på seg jobben med med kabel fra KV i stolpe og inn til husveggen som følge av stor aktivitet hos e-verket.

Hva må foreligge for at installatørbedriften kan gjøre det? Holder det med kvalifisert personell, og en instruks fra e-verket?

hei. har i ei lita periode forsket litt med pls programmering på privat basis. har nå funnet ut at jeg skal programmere en aktuator til å gå frem og tilbake ved hjelp av et potmeter (4 - 20 mA) der jeg kan ved hjelp av en skjerm kalibrer aktuatoren slik at jeg kan låse aktuatoren i diverse posisjoner.

jeg bruker codesys til programmering og programmerer for det meste i ladder

Sliter litt med definisjonen på en maskin.

Ref elsikkerhet 73 så beskrives en maskin på denne måten:

Definisjonen på en maskin er utstyr der minst en del beveges og drives med enenergikilde og som er tiltenkt et bestemt formål. Maskinbegrepet dekker også engruppe maskiner som fungerer sammen.

Forstår at et ventilasjonsanlegg av litt størrelse blir å betegne som en maskin fra og med hovedbryteren.

Da gjelder maskinforskriften og 60204.

Men typisk i industrien på land der en har store fordelinger på f.eks IT 690V. Vil det i dette tilfellet være slik at starterskuffen, tilførselskabel og motoren m/pump i enden av kabelen blir å betegne som en maskin?

For denne installasjonen gjelder jo FEL og NEK400?

Så hvis svaret er nei, hvorfor er ikke dette å betegne som en maskin?

Hei!

Eg er på veg til å installere solcelleanlegg heime og ser på overspenningsvern og utjamning.

Treng ein overspenningsvern på DC-sida? Omformar har finvern klasse III, men tenker litt på om klasse II også er naudsynt. Dette er kanskje avhengig av om ein bur i eit lynområde eller ikkje?

Kva er behovet for jording og utjamning av panela? NEK har eit kapittel om solceller, men der står det "hvis relevant" om utjamning i ei teikning av solcellesystema. Mine panel skal festast i aluminium rammeverk, slik at solcelleramma er elektrisk kopla til rammeverket i og med at dei er skrudd saman. Eg tenker at ein derfor berre gjerne treng å jorde rammestrukturen, sjølv om den vel er å sjå på som "annan leiande del" og ikkje "utsett leiande del". Spørsmålet mitt er likevel, når er utjamning av panela relevant, og når er det ikkje?

Kristian